19.09.08.

Her finner du helserelatert informasjon om Kaukasisk Ovtcharka.

Som på de fleste store Molosser rasene er Hofteledd og albueledd dysplasi en lidelse som forekommer.

Det har blitt rapportert om tilfeller av epilepsi og hjerteproblemer fra Russland hvor rasen er tallrik, men dette er ikke et utbredt problem. 

HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer

Annet: Eplepsi, hjerteproblemer og øyelidelser.

HELSEOPPLYSNINGER OG REGISTRERING AV DISSE:

For vår rase blir følgende helseopplysninger registrert i NKK sitt Dogweb (alle som er medlem i en hundeklubb i Norge har tilgang til Dogweb):

Hofteleddsdysplasi, Albueleddsdysplasi/artrose og øyelysnings resultater.

Det er i tillegg mulig å få en hjerte attest, samt spondylose attest hos mange veterinærer.

Nå er det ikke slik at man som oppdretter kan sjekke for alle eventuelle sykdommer, derimot bør oppdretter ha kjennskap til linjene og avlsdyrene og utføre de nødvendige helsekontroller i tillegg til de som skal registreres i dogweb.  Spør gjerne oppdretter hvilke spesifikke kontroller som har blitt utført på avlsdyrene og hos hvilken dyrlege.

INFORMASJON OG ÅPENHET:

Kaukasisk Ovtcharka er en urgammel rase, og vi som elsker rasen håper jo at den fortsatt vil eksistere i fremtiden.  For rasen sin skyld og for å hjelpe nåværende og fremtidige oppdrettere med sitt avlsarbeid er det veldig viktig at alle er åpne med informasjon om rasen.

Et minimum av krav til en eier er at hunden røntges for HD og AA og at resultatet offentliggjøres.  Dette fordi det er viktig for oppdretterne å få vite resultatet av sitt avls arbeid.

Det kan også være behov for å øyelyse hunden.  Dette gjøres når hunden er 1, 4 og 7 år gammel.

Seriøse oppdrettere har oversikt over de hundene de har oppdrettet, og kan og vil gi deg svar på alle spørsmål, på godt og vondt. Seriøse oppdrettere har god kontakt med sine valpekjøpere, og kan gi deg mange referanser blant dem. Ingen oppdrettere har oppdrettet bare friske, snille og eksteriørt gode hunder, hvis en oppdretter påstår det, har hun/han enten hatt svært få kull og kjempeflaks, eller hvis hun/han har mange kull vet hun/han i beste fall ikke om de som ikke holder mål. Den seriøse oppdretteren vet om, og er ikke redd for å fortelle om, de mindre gode hundene. Det som skiller en god oppdretter fra en mindre god, er ikke om hun/han har oppdrettet noen dårlige hunder eller ikke, men hva hun/han gjør for å unngå at det skjer igjen.
 

Et lite obs!

Vær mistenksom på oppdrettere som legger ut om sykdommer (da særlig på andre oppdrettere sine hunder), samtidig som de selv ikke kan vise til noen offisielle røntgen eller øyelysningsresultater på egne hunder.  For hvordan vet man egentlig at egne avlsdyr ikke er affisert om man ikke sjekker dette?

Beware breeders that do not screen for dysplasia!!!

Bildene over:  Rauland-Sandstøyl Ciboney får hofter og albuer røntget hos skien dyreklinikk.